16.04.08: Profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemmaer

I dag har vi hatt en forlesning med temaet profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemmaer. Vi har hatt besøk av fire eksterne forelesere i dag, Thorbjørn Karlsen, Erik Otto Lund som er rektor ved Gressvik Ungdomsskole og Kristin Eriksen og Marius Olsen som er to nyutdannede lærere. Det har vært en varierende og spennende dag med fokus på hvordan det er å være ny som lærer.



Thorbjørn Karlsen er den første i ilden og han foreleser om hvilke forventninger nyutdannede lærere har til seg selv. I starten er man ofte veldig ambisiøs og har meget høye forventninger til det man skal gjøre. Etter hvert som man har arbeidet en stund så skjønner man ofte at disse forventningene var litt vel høye. Både de forventningene man har til seg selv, og de forventningene andre har til deg. Utsagn fra nyutdannede lærer:

• Forvente at jeg skal være godt forberedt.
• Komme overens med barna.
• Ha et godt forhold til hjemmet.
• Mange ting å forholde seg til.

”Ny som lærer” – er et program for mentorvirksomhet i barnehager, grunnskoler og videre gående opplæring. Dette programmet har som målgruppe:

• Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/grunn- og videregående skole.
• Nye lærere i vikarpool.
• Nye lærere i korte eller lengre vikariater.
• Nye lærere i midlertidige eller faste stillinger.

Temaer som man fokuserer på i slik veiledning kan være:

• Hvordan være en tydelig voksen for barna og sette grenser på en god måte.
• Få bedre forståelse av barna.
• Hvordan kvalitetssikre barnas/elevens kunnskap?
• Veiledning i klasseledelse.
• Hvordan kan man oppfylle krav og forventninger med ressursene som er gitt?

En slik mentor virksomhet har vist seg å være av stor betydning og det er mange positive kommentarer til dette. Noen av de positive kommentarene som har kommet opp er:

• Veiledning gir tid til refleksjon over egen praksis.
• Man oppdager nye muligheter og innfallsvinkler.
• Man blir tryggere i lærerrollen.
• Man blir bevisstgjort på handlingsalternativer.
• Utvikler selvforståelse og læreridentitet.

Skolen er en tøff jobb og man har ikke råd til å slippe igjennom folk som burde gjort noe annet. Det stilles en del krav og forventninger i læreren. Må kjenne til den aktuelle læreplanen som gjelder. I læreplanen er det viktig å kjenne til opplæringsloven og forskriftene til opplæringsloven. Og legge god vekt på kapittel tre om vurdering. Det er viktig å ha en forståelse av kunnskapsløftets tre deler under huden: Generell del, prinsipper for opplæringen (læringsplakaten) og fagplanene (formål med faget, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål). Det er hensiktsfullt å legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene. Dette gjøres ved å variere arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, organisering og intensitet i opplæringa – med andre ord legge til rette for tilpasset opplæring og legge til rette for læring. Men det stopper selvfølgelig ikke der. I tillegg er man her avhengig av kunnskap om og drive et godt skole-hjem samarbeid. Det forventes at man inngår samarbeid med kolleger for å drive skoleutvikling og delta i en lærende organisasjon. Man må ha en konstruktivistisk læringssyn slik at man hjelper elevene å bygge videre på den kunnskapen de allerede besitter.

Videre skal læreren være lederen av elevenes arbeidsfellesskap. Og det gjør man ved å være en tydelig voksen som tar avgjørelser i klasserommet. Som lærere er man et forbilde og en rollemodell, det er viktig at man reflekterer over dette før man går inn i skolens og dens ulike arenaer. Man må kjenne oppdraget sitt som lærer og være sterk i sitt fag. Det er viktig å reflektere over sin rolle og hvordan man vil operere som lærer. En profesjonell skal kunne håndtere elever, foresatte og kolleger og man må være engasjert å bry seg. Undersøkelser viser faktisk at den faktoren som teller mest for elevene er læreren. Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har mye å gå på!

Avslutningsvis vil jeg si at det uten tvil er et spennende yrke man går i mot, men det blir nok mye å gjøre også. Jeg syns denne ordningen virket veldig positiv og lovende og håper selv jeg får muligheten til å delta i noe slikt når jeg havner ut i jobb. Et slikt opplegg gjør at det å komme ut som fersking i læreryrket blir litt roligere. Man får muligheten til å samtale og snakke ut ting som skjer. Jeg har fulgt opp deler av dette i min fagartikkel hvor jeg har studert den nye læreplanene nøyere. Helt til sist vil jeg sitere to lærerne som var på høgskolen og foreleste i oppstartsuka det første året på allmennlærerutdanninga ”Det å være lærer, det er jo tross alt bedre enn å jobbe da!”

Christopher Johannesen, for anledningen orientert mot å bli en profesjonell og autonom lærer.

09.04.08: Den flerkulturelle skolen

I dag stiftet vi bekjentskap med Kari Spernes fra pedagogikkseksjonen ved Høgskolen igjen. Det er cirka et år siden hun var i vår klasse og foreleste sist og dagens tema var. I dag skulle Kari snakke om temaet: Den flerkulturelle skolen.

Hva er en flerkulturell skole? En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstanden og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskap (Kunnskapsdepartementet).

Hva er grunnene til at folk innvandrer? Det finnes mange forskjellige grunner til dette, men vi kan grovt dele inn i:

• Arbeidssøkende.
• Utdanningen.
• Gjenforening.
• Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig.

Identitet kan ses i sammenheng med veldig mye forskjellig: Individualitet, familie, ætt/slekt, nasjonalitet/statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion/livssyn, livsstil og politikk. Men alle har ikke likt syn på dette.

Identitet – i et minoritetsperspektiv

• Det er ikke et likt syn på familieforhold – for noen er slekt viktigere enn kjernefamilien.
• Statsborgerskap – Det er ikke noe man nødvendigvis er født inn i, mange innvandrere skifter statsborgerskap, ofte av praktiske årsaker.
• Etnisk tilhørighet – Det er ikke noe fasit på dette. Hvem skal bestemme en persons tilhørighet? Samme kultur, språk og historie, der du føler deg hjemme.

• Språk – Hva er et morsmål? Det finnes mange definisjoner på dette.

• Kjønn – En sosial konstruksjon. Det er ikke likt hva man legger i kjønn i de ulike kulturene/religionene.

• Alder – Det har ulik betydning i ulike kulturer. I Norge ser man på en måte at jo eldre jo dummere, men i andre kulturer en betegnelse på klokskap.

• Utdannelse/Yrke – Mange innvandrere mister dette når de kommer til Norge. Utdannelsen kan være ugyldig, eller jobben er ikke relevant. Kan også ha problemer med å få jobb grunnet navn.

• Sosial klasse: Det finnes skiller i Norge også. Spesielt innenfor økonomi. Innvandrerne havner ofte i nederste sjiktet, i en lavere ”klasse” enn det de er vant til.

• Navn – Mange skifter navn for og lettere få jobb. Kan bli mobba på grunn av navnet.

• Religion/livssyn – Svært ofte er man født inn i religion. Mange har stereotype oppfatninger av muslimer. De er like forskjellige som andre.

• Livsstil – Sier noe om identiteten vår.

• Politikk – For noen er dette kun en ideologi. Kan være vanskelig for innvandrere da de ikke er vant til demokrati.

• Utseende – Klær, hår, tykk, tynn, høy, lav – ytterpunktene preges.

Identitetsbegrepet er vanskelig fordi det ikke finnes en klar definisjon.

• Individuell identitet – Hvordan personen oppfatter seg selv.

• Kollektiv identitet – Hvilke grupper en person følger seg knyttet til.

Identitet må ses i sammenheng med tilhørighet. Vi har forskjellige typer tilhørighet, det være seg: religiøs, etnisk, klasse-, alders- og kjønnstilhørighet. Mennesket føler seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet. Det er to møter å møte denne trusselen på: Bekjenne seg den eller skjule den.

Kultur:

• Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

Ulike kulturforståelser blir preget av hva slags samfunn man lever i. Det tradisjonelle samfunnet har en kollektiv kulturforståelse preget av en ”vi”-kultur, mens det moderne samfunnet har en individuell kulturforståelse preget av en ”jeg”-kultur.

Innenfor det kollektive har man: Storfamilien hvor familien kommer først og friheten snevres inn. Det er styrt utenfra med forventninger og ære og skam er viktig å ta hensyn til. Det er hierarkisk oppbygget og har kjønnsforskjeller, og hvor det å være gammel betyr at man er klok. Religionen er ofte styrende og man finner det som heter ”arrangert ekteskap”.

Innenfor det individuelle har man: Kjernefamilien hvor selvhevdelse kommer først og friheten økes. Det er preget av likestilling og at etter hvert som man er eldre så har man mindre kunnskap. Religionen er ofte personlig og man finner det som heter ”Kjærlighets ekteskap”.

Skal man bli innlemmet i et samfunn kan dette skje på forskjellige måter. Vi har noe som heter innlemmingsstrategier som vi kan dele inn i fire:

• Segregering
• Assimilering
• Integrering
• Inkludering

Og da er det interessant å vite hvilken innlemmingsstrategi som gir best resultat. Det er en foretatt en internasjonal undersøkelse med 13 deltakerland hvor Norge er et av dem. Undersøkelsen viser til fire forskjellige typer:

Den etniske typen

• Den etniske typen. Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent.

Den nasjonale typen

• Den fjerde profilen, som forskerne kaller den nasjonale typen, passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra.

Den diffuse typen

• Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur – eller i den norske. Denne gruppen – som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning – utgjør i Norge 27,1 prosent. – De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse.

Integreringstypen

• Den største gruppen – som jevnt over klarer seg bra – hører til integreringstypen. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent.

Avslutningsvis vil jeg bare si at samarbeid mellom skole og hjem er umåtelig viktig i en slik kontekst som den flerkulturelle skolen er. Det er viktig å se på foreldrene som ressurser og ha positive holdninger til hjem – skole samarbeid. Dette vil bedre læringsmiljøet på skolen og elevene vil lære mye mer. Det har vært en interessant forelesning og jeg har lærte mye nyttig i dag.

Det som har merket meg mest i dag er hvilke typer med innlemmingstrategier som blir brukt. Det er utrolig at noen legger fra seg alt det gamle når de kommer til et nytt land. Det er interessant å tenke på, og er vel nesten umulig for oss som lever i et så godt land som Norge å forestille oss. Jeg kommer til å følge opp det vi har lært om i dag ved å lese heftet vi fikk utdelt av Kari Spernes.

Christopher Johannesen, for anledningen inkludert og vel så det!

26.03.08: Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser

I dag har vi hatt en gjesteforeleser fra PPT i Fredrikstad ved navn Tormod Jørgensen, og han skulle forelese om teamet var: Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autisme forstyrrelser.

ADHD, eller Attention-Deficit Hyperactivity Disorder som forkortelsen står for, er mest sannsynlig noe man vil komme borti i hverdagen som lærer. I en senere undersøkelse gjort ved Barkley i 2006 forteller oss at forekomsten av ADHD ligger på 7 % hos barn og unge og på 4-5 % hos voksne mennesker. Og av disse kan man si at forholdet mellom gutter og jenter er 3:1, mens forholdet mellom kjønnene blant voksne er 2:1. I tillegg viser undersøkelsen at så mange som 85-90 % har vansker i voksen alder. Dette er veldig interessante fakta å vite for en kommende lærer. Det er også viktig å merke seg at det finnes andre betegnelser for ADHD, og det er: Hyperkinetisk forstyrrelse, DAMP og MBD.

Innenfor ADHD er det tre symptomer kalt kjernesymptomer. Disse tre kjernesymptomene er:

- Uoppmerksomhet

- Hyperaktivitet

- Impulsivitet.

Innenfor hver av disse tre kjernesymptomkategoriene har vi ni underkategorier. Og skal man få diagnosen ADHD skal man oppfylle seks av ni krav.

Innenfor kjernekategorien ”Uoppmerksomhet” kan det nevnes:

- Overser detaljer/slurve feil

- Vanker med å opprettholde oppmerksomhet

- Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter.

Innenfor kjernekategoriene ”Hyperaktivitet” og ”impulsivitet” kan det nevnes:

- Urolig i kroppen eller med hender/føtter

- Generell rastløshet

- Vansker med å vente.

Det går faktisk an og kjenne igjen et hvilket som helst barn i noen av disse underkategoriene, men det skal altså være treff på seks av ni underkategorier i kjernekategoriene, samt at det har noen tilleggskriterier. Tilleggskriteriene er verdt å merke seg:

- Symptomene medfører nedsatt funksjonsevne, problemer i hverdagen

- Må ha vedvart i minst seks måneder

- Må gjelde i minst to settinger

- Må ha debutert i barnealder (før var dette syv år, nå er det tolv år)

- Skyldes ikke andre vansker (uviklingshemming, autismespekterforstyrrelser, psykose eller affektive forstyrrelser).

Videre mener jeg det er viktig å merke seg at det finnes undergrupper av ADHD.

* Det er en kombinert type av uoppmerksomme og hyperaktive

* Hovedsakelig hyperaktive og impulsive

* Hovedsakelig uoppmerksom, betegnelsen ADD

* Gråsoner av ADHD-NOS (uoppmerksomhet av mildere grad som preget av treghet, dagdrømming og et for lavt aktivitetsnivå).

Kjernevanskene til personer med ADHD er:

Å holde igjen atferd som er på gang – Å stoppe atferd – Beskytte mot distraksjoner.

Dette gjør at de får problemer med eksekutive funksjoner: evnen til å planlegge og tilrettelegge.

1. Nonverbalt arbeidsminne

2. Verbalt arbeidsminne

3. Selvregulering av følelser og motivasjon

4. Planlegging og problemløsning.

Årsakene til disse kjernevanskene er:

* Nevrobiologiske forstyrrelse

* Arvelig biologisk disposisjon

* Biologiske miljøårsaker – infeksjoner ved fødsel, miljøgifter, prematuritet

* Det er hjerneområdets frontallapp som er affisert ved ADHD – ubalanse i dopamin.

Man kan si at man er ”blind for tiden” når man har ADHD. Grunnen til dette er at:

* Man har svak evne til å oppfatte og beregne hvor lang tid tar.

* Ikke problem med hva og hvordan gjøre ting, men når og hvor.

* Lever i ”nuet”, problemer med å tilbakeskue og forutse.

* Problem med å anvende erfaringer når det gjelder.

* Utføringsproblemer framfor kunnskapsproblemer.

Når det gjelder det med å ”leve i nuet” har vi kanskje noe å lære av de som har ADHD. Det burde vel de fleste være flinkere til iblant.

Til slutt vil jeg bare si litt om lærerrollen i forhold til ADHD. Man bør vurdere egeninteresse av å arbeide med elever som har ADHD. Det er viktig å vurdere og tilrettelegge fysiske rammefaktorer. Dette skaper klarhet, oversikt og struktur – noe som er viktig. Det er viktig med oppdatert kunnskap om ADHD. Man må vise at man har tro på eleven, samtidig som man har en plan A, og en like god plan B i bakhånd. Man bør sørge for å ha administrativ støtte, ha organisert nødvendig faglig samarbeid og ha et nært og likeverdig samarbeid med hjem-skole. Samtidig er viktig å styrke elevens selvbilde, gi tilrettelagte prøver og tilpasse krava om lekser og skriftlige arbeider. Det er mye å tenke på, men klarer man dette vil det hjelpe på hverdagen til både eleven det gjelder og deg selv.

Autisme er en samlebetegnelse på beslektede typer gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman atferd og snevre interesser. En form for autisme er Asperger syndrom. Denne typen autisme kalles ofte høytfungerende autisme. Denne formen for autisme ble førstegang beskrevet av den østerrikske legen Han Asperger i 1944. Barn som har asperger kan vise liten vilje til å kommunisere med jevnaldrende, vanskeligheter med brudd i rutiner, tilsynelatende mangel på eller overdreven empati og innlevelsesevne. I tillegg kan de ha spesielle og altoppslukende interesser (Kilde: Wikipedia).

Det har vært en interessant dag. Det jeg merker meg spesielt er ADHD kan opptre litt oftere hos gutter. Grunnen til dette er ganske enkelt at jeg er gutt selv og at ADHD var et tema jeg vurderte i forhold til min fagartikkel. Dette temaet er noe jeg kommer til å følge opp ved å lese anbefalt litteratur på området ved en senere anledning.

Christopher Johannesen, for anledningen uten ADHD eller autisme!

11.03.08: Den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid

I dag har vi hatt en gjesteforeleser som heter Asbjørg Bekkevold fra PPT i Fredrikstad og temaet var den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid.

Asbjørg Bekkevold starter med å fortelle om hvordan livet deres snudde når de fikk Theodor som nå er 11 år gammel. Theodor ble født prematur og de fikk beskjed om at sønnen deres ville utvikle sterk cerebral parese. Dette er en vanskelig beskjed å få og det var nok av utfordringer som stod for døren. Det største problemet var rett og slett å få strukturert hverdagen. Det var hele tiden inn og ut av hjelpestasjoner og det var så mange som rundt femti personer rundt Theodor. Det var også vanskelig å finne stabile forhold med tanke på barnehage. Alle avtaler de fikk med de forskjellige instansene var på formiddagen og dette er i tidsrommet Theodor er i barnehage/skole og Asbjørg jobber.

Theodor hadde problemer med å svelge og tygge og det ble koblet inn en logoped for å hjelpe på dette. Det flotte med Theodor var at han utviklet tale tidlig og fikk sagt i fra. Han pleide ofte og si ”det er urettferdig, ta ikke leken fra meg!” Dette gjorde at foreldrene opprettet det de kalte for Theodors hellige tid. Dette innebar at de ikke tok imot avtaler angående Theodor før etter klokka 14:00 på ettermiddagen. Dette ble gjort for å sikre at Theodor fikk beholde leken sin og at han fikk knyttet relasjoner til de andre barna og bli inkludert. Denne prioritering av hverdagen ser de på som særdeles viktig og det fungerer flott. Allikevel dukker det fortsatt opp avtaler før klokken to, men disse utsetter de til et senere tidspunkt slik at det passer med Theodors hellige tid. Andre tiltak de gjorde var å si nei til fysioterapeuttimer og lignende – slik at Theodor fikk oppleve tid sammen med andre barn og føle inkludering i skole/barnehage.

Ting som foreldrene til Theodor er opptatt av:

• Normalisering.
• Være i jobb.
• God barnehagetilbud.
• Oppretteholde kontakt med venner og familie.
• Hobby og fritid.
• Ferier.
• Knytte kontakt med andre barn.

Theodor spurte ofte etter barn å leke med og familien gikk til innkjøp av en trampoline, et kjempestort vaffeljern og mange liter med saft. Dette gjorde at hagen deres ble full av unger og ungene hoppet på trampolinen med Theodor rundt seg. Han følte inkludering og nærkontakt med andre barn.

I skolen så vil Theodor bidra, hvis ikke så ser han ingen poeng med å være der. Og dette er veldig bra. Hvis Theodor skal skrive noe så kan han diktere for en annen elev som skriver ned. Da får Theodor ytret seg og den andre eleven får øvet seg på å skrive. I tillegg kommer elevene og møter Theodor hver morgen når taxien setter han av på skolen. Dette gir øyeblikkelig nærhet og kontakt med de andre barna. I tillegg har Theodor blitt spurt av oppmannen rundt laget som de andre elevene i klassen spiller på om han ville være assistent oppmann, noe som han selvfølgelig sa ja til. Dette var midt i blinken for Theodor og han får være med rundt de andre.

Dette var en veldig lærerik forelesning og åpnet virkelig øynene for en del ting. Jeg syns det er en utrolig bra måte familien Bekkevold har løst sakene på. Det er beundringsverdig og det var veldig moro å høre at Theodor ble inkludert utenfor skolearenaen også. Det jeg vil ta med meg videre fra dette er måten familien har løst problemene på og hvordan folk har inkludert Theodor. Det være seg i skolegården eller fotballaget. Veldig bra gjort! Det jeg merket meg spesielt var alle instansene de måtte være innom i løpet av en dag. Helt vilt.

Christopher Johannesen, for anledningen inkluderende og tverrfaglig!

05.03.08: Dysleksi

I dag har vi hatt en forelesning om temaet dysleksi i et inkluderingsperspektiv. Vi hadde en gjesteforeleser fra dysleksiforbundet som heter Marianne Grønner. Dette er et tema jeg ikke kan så mye om og jeg lærte veldig mye denne dagen. Det viser seg at så mange som 20 prosent av personer mellom 16 og 20 år har lesevansker. Dette i seg selv er ganske oppsiktsvekkende tall og forteller oss ganske enkelt at vi bør tenke godt på dette i vårt virke som lærere. Elever med dysleksi trenger vår hjelp for å komme seg igjennom skoledagen på en tilfredsstillende måte.

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevanske som er forbundet med fonologiske systemet. Dysleksi er satt sammen av ordene ”dys” og ”lexia” som ganske greit betyr ”vansker med ord”. For å bruke en mer fagterm på det, de har vansker med å knytte fonem (lyden) til grafem (bokstaven). En interessant og viktig ting å ta med seg innenfor dysleksi er det at dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. Man kan både være veldig smart og mindre smart og ha dysleksi, men det viser seg at de fleste dyslektikere ligger rundt midten i evnenivå.

For å stå best mulig rustet til å hjelpe elever som har dysleksi vil det beste være å kunne plukke de ut tidlig, slik at man kan sette inn en ekstra innsats med en gang og tilrettelegge for dem. Problemet derimot er at det ikke er klare diagnosekriterier for dysleksi. Noen barn kan ha vanskelig for å få en diagnose hvis dem har en evneprofil som ligger rett under middels. Det finnes en test som heter ”logostesten” som man bruker på elevene for å finne ut om de har dysleksi. Problemet med denne testen er at den eventuelt tas når elevene går i tredje klasse. Det er vanskelig å gjøre denne testen før det er forventet at barnet skal kunne lese. Dette kan være en medvirkende faktor til at det kan være vanskelig å finne de med dysleksi på et enda tidligere stadium.

Marianne Grønner sa også noe om hvilke karakteristiske vansker barn med dysleksi kunne ha når det kom til: arbeidsminnet, kortidsminnet, og lagringsminnet. Det er for eksempel vanlig for en person å kunne huske cirka syv tall, pluss/minus en eller to tall. Det man vil merke hos en med dysleksi er at den person ikke vil klare dette. Det blir for mye å holde styr på rett og slett. Man kan også merke dette om man gir en beskjed: Ta opp skrivesaker, gå i hylla, hent leseboka, sett deg å les og vær stille. Se den lange remsa med informasjon. En med dysleksi vil miste tråden veldig tidlig her. Det blir alt for mye på en gang. Videre er det andre vanlige vansker som det å gruppere/ kategorisere ting, likheter/ ulikheter, problemer med håndskrift/ finmotorikk og det kan også være problemer med grovmotorikken. Tenk deg at eleven har problemer med finmotorikken sin, så skal den eleven sitte og øve og øve på skjønnskrift. Utrolig demotiverende for den eleven!

En ting jeg syns var spesielt interessant var at dysleksi kan/ har sammenheng med andre vansker som for eksempel: spesifikke språkvanser, ADHD og ADD, asperger, allergi og for tidlig fødte barn. Dette gjelder for 3-7 % av befolkningen og hele 9 av 10 av disse barna har dysleksi. En utrolig tankevekker å ta med seg videre! I tillegg til vansken de sliter med er det også mulig å spore lav selvtillit, angst, depresjoner og konsentrasjonsproblemer. Det må altså etterstrebes å gi disse elevene riktig type oppgaver ut ifra forutseningene deres, slik at de opplever mestring og motivasjon. Da er det noen viktige elementer som helt klart må være tilstede. Det er trygghet, kontroll, støtte, tilbakemeldinger, positiv attribusjon, opplevelse av mening og forventninger til å lykkes.

Dysleksiforbundet har startet et prosjekt kalt ”Dysleksivennlig skole”. Det som ligger bak begrepet dysleksivennlig skole er at de ønsker å dreie fokus fra hva som ikke bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere. Grunnen til dette er at de mener det er nødvendig og både ta i bruk fagkunnskap og brukererfaringer for å klare å skape en ”Dysleksivennlig skole”. Ønsket deres er å ”svanestemple” skoler som oppfyller kriteriene som prosjektet munner ut i. Det er en veldig god tanke og det er absolutt gjennomførbart. Så da gjenstår det å se om vi får flere ”svanestempla” som da beviser at de er en ”dysleksivennlige skole”.

All denne informasjonen jeg har lært mer om i dag er garantert noe jeg tar med meg videre. Slike ting er veldig viktig å kunne for en fremtidig lærer. Jeg må helt sikkert lese mer om dette og ha oversikt over dette i fremtiden, men det har vært veldig nyttig å bli forelest i dette.

Christopher Johannesen, for anledningen mer ”svanestemplet” enn tidligere!

20.02.08: Tilpasset opplæring

I dag 20.02.08 hadde vi et interessant foredrag om et høyaktuelt tema i dagens skolesamfunn. Temaet jeg mener er selvfølgelig tilpasset opplæring. Jeg må ærlig talt si at jeg har fått noen nye perspektiver og syn på tilpasset opplæring etter dagens foredrag. Og det kom ganske klart frem at dette er et stort og vidt tema hvor det er noen uklarheter.

Roald Jensen forteller oss at det er to perspektiver på tilpasset opplæring. Det ene perspektivet kalles den smale individualistiske forståelsen som omhandler at en som lærer skal lage opplegg for hver enkelt elev. Det blir et veldig sterkt fokus på individet og et veldig svakt fokus på fellesskapet. De aller fleste foresatte har denne typen forståelse av tilpasset opplæring. Foresatte i dag er veldig klare på at deres barn som elever i den norske skolen har krav på tilpasset opplæring. Dette gjør at fokuset deres blir veldig rettet på deres barn, og oppfølgingen av deres barn alene. De vil at skolen skal legge til rette undervisningen ut i fra deres barns sitt kunnskapsnivå. Den andre retningen som er en vid forståelse av tilpasset opplæring beskriver noen kvaliteter som bør være tilstede på skolen. Det virker til at de fleste har samlet seg bak at tilpasset opplæring bør handle om kvaliteter i skolen og handle om å utvikle en skole som legger til rette for at alle skal lære. Det er helt klart at det første perspektivet på tilpasset opplæring ikke er noen gunstig form. Dette vil fremme egoisme og selvopptatthet. Forskning viser at man lærer bedre i et fellesskap og ved å hjelpe hverandre og da er det klart at en vid forståelse av tilpasset opplæring vil være det beste for alle parter.

Roald Jensen startet forelesningen med å si at skolen som organisasjon er dårlig unyttet/organisert. Og i tillegg er det ingen klar oppfatning eller definisjon på hva innholdet i begrepet tilpasset opplæring er. Skal man klare å utføre tilpasset opplæring er det særdeles viktig at elever, lærere, den enkelte skole og skolemyndighetene får en klar oppfatning på hva som ligger i begrepet. Det kan ikke florere med private oppfatninger, tilfeldig praksis og misoppfatninger rundt en av skolens hovedoppgaver. Så må man ta konsekvensen av denne oppfatningen av tilpasset opplæring. Akkurat dette med at skolene og lærerne har ulike oppfatninger av begrepet er utrolig interessant. Jeg har hatt min praksis ved to forskjellige skoler samt at jeg har jobbet litt som vikar ved to andre skoler og har opplevd dette på nært hold. Veien å gå videre virker til å være at man kan samles om en fellesoppfatning av det og iverksette tiltak ut i fra dette.

Det er en ting jeg har bitt meg merke i rundt temaet tilpasset opplæring, og det er dette med at man sier det ikke er nok ressurser til dette i skolen. Det er ikke nok ressurser til at man kan tilby et fullgodt tilpasset opplegg. Det er for mye jobb for én lærer alene og så videre. Det er klart at det ligger noe i dette, men det er faktisk ressurser som er tilgjengelig rett foran nesa på læreren som ikke blir benyttet. Nemlig elevene selv. Roald Jensen tar opp et par viktige eksempler rundt dette med ressurser i sitt foredrag. Ganske oppsiktsvekkende og interessante eksempler faktisk. Det er selvfølgelig ikke meningen at man skal dytte ansvaret over på eleven, men la de få ta del. Det blir et læringsfellesskap. Elevene kan være med i den formative vurderingen. Slik at den integreres i læringsarbeidet. Da er det lettere å knytte kjennetegn til måloppnåelse og individuell framgang. Elevene involveres og aktiviseres i vurderingen gjennom selvvurdering og vurdering av medelever. Et eksempel på dette er noe som kalles ”proof reading pencil”.

Denne er på engelsk og mange lærere vil da tenke ”Jippi!” den kan jeg jo bare oversette til norsk og bruke den. Men hallo? Bruk noen elever som er gode i engelsk som en ressurs da vel! Og la de oversette den slik at dere kan nytte dere av den.

Helt til slutt snakket Roald Jensen om at Finland gjør noe veldig viktig i starten av skolekarrieren til barna som er helt avgjørende. De satser veldig hardt de tre første årene, særlig med tanke på leseferdigheter. Hvis man legger et godt grunnlag gjennomgående de tre første årene har man et solid fundament å bygge videre på. Så da gjenstår det å se om en slik metode kommer til Norge snart…

Det jeg merket meg mest i dag var all forvirringen bak begrepet tilpasset opplæring. Det er tydelig at dette er et politisk skapt begrep og ikke et faglig skapt begrep. Grunnen til at jeg merket meg mest dette er at det er i vinden som aldri før i skolen i dag, selv om det har vært et kjent begrep i lang tid. Jeg syns dette er interessant og kommer til å jobbe videre med dette i form av min fagartikkel i pedagogikk ved høgskolen i Østfold.

Christopher, for anledningen litt fan av Finland!

13.02.08: Mobbing

I dag 13.02.08 har vi hatt et veldig interessant foredrag om temaet mobbing av Terje Forsberg.

Terje Forsberg er mann med en mildt sagt trøblete oppvekst. Han åpnet sitt foredrag med et regnestykke for å vise at i en gjennomsnittsklasse er det 24 elever, og av disse 24 er det grovt regnet i gjennomsnitt tre mobbeoffer. Han er her for å fronte deres sak! De er ikke mobbeoffer fra starten av og blir det heller ikke av seg selv. Det er forholda hjemme, elever, skolen og samfunnet rundt som gjør at mennesker blir mobbeoffer. Det hele handler om å gripe inn. Terje har opplevd å være en slags kasteball i samfunnet, og hans historie er hard og den fulle og hele nakne sannhet. Hjemmet han kom fra var trøblete, hans far var en drukkenbolt og slo både Terje selv, hans fire søsken og mor. Han har opplevd alt dette på nært hold. Med en slikt forferdelig historie sier det seg selv at skolegangen også ville bli et utfordrende kapittel. Terje og hans familie flyttet ofte rundt, og gikk ikke på en skole i mer enn maks to år før det bar videre til et nytt sted og ny skole. Noen av stedene han har bodd var Arnøy og Lærdal. Lærdal var stedet han bodde og gikk på skole da han ble stemplet som ”evneveik” og ”tilbakestående”. Skolen ville ikke skrive han inn i systemet sitt fordi de mente han straks ville bli sendt videre grunnet at han var evneveik og tilbakestående. Terje ble aldri sendt videre og rundt ett år senere måtte de til slutt skrive han inn ved skolen han gikk. Ingen ting gleder mer enn å høre at Terje senere lærte seg både å lese, skrive og regne. Jeg tror dette føles som en kjempe revansj og et realt spark bak til de som ikke tok tak i han og hjalp han når det trengtes.

Historien om Terje er lang og vond, og det Terje vil fortelle oss med sin historie er som jeg nevnte tidligere, at vi som lærere er nødt til å gripe inn! Vi kan ikke glemme disse tre i ”hver” klasse. Som Terje selv sier: ”Det viktigste på skolen er å ha det godt.” og han brukte også et ordtak: ”Gir du barnet nok kjærlighet, så vil kunnskapen komme av seg selv.”

Nyere forskning forteller oss at så mye som en av fire unge blir mobbet. Og hele 4,7 % av elever (tilsvarer ca 13 000) forteller at de opplever å bli mobbet en eller flere ganger i uken. Er dette tall vi kan leve med i skole-Norge? Absolutt ikke! Dette er tall som bør rope et varsko! En god del av denne mobbingen foregår faktisk uten at medelever griper inn, og uten at lærerne vet det eller gjør noe med det. Dette er statistikk fra elevundersøkelsen i 2006, og så vidt jeg er bekjent er ikke tallene for 2007 noe bedre. Noe av grunnen som ligger bak er rett og slett at det ikke er et høyt nok bevissthetsnivå på mange skolebarn- og ungdom mobbes. En av hovedgrunne til mobbing er ”å gjøre andre til latter/bli gjort til latter”, dette er noe som bekreftes både av mobbere og mobbeofre. Slike håndfaste fakta bør gjøre at folk tenker seg en om en ekstra gang før de kommer med en ”uskyldig” kommentar. Man kan ikke vite hvordan en person reagerer inni seg. Det er også ført statistikk på at en tredjedel av mobbingen skjer på skoleveien, mens de resterende to tredjedelene skjer på skolens område. Det sier oss altså at majoriteten av mobbingen skjer såkalt ”rett utenfor døra”. Og da må det så absolutt gå an og gjøre noe med denne triste statistikken! Skoleveien er mye vanskeligere å holde kontroll på enn skoleområdet sett med en læreres øyne. Her må strakstiltak settes inn, og et preventivt tiltak må være å vise seg oftere. Lærerne må vise seg, og man må være menneskelig! Ta tak i ting og spør en ekstra gang om en person har det bra. La trivsel være høyest på agendaen. Etterstreb det at alle skal ha det bra. Jeg tror det ligger noe i det Terje sa om at hvis man viser og gir nok kjærlighet, så vil kunnskapen komme av seg selv.

Det som var mest interessant med denne dagen var historien til Terje. At han klarer å stå rakrygget den dag i deg er for meg nesten en gåte. Grunnen til at det er mest interessant skjønner man gjennom å lese boka hans. Det er en kjempehistorie som jeg ikke har hørt maken til noen gang. Mobbing er noe jeg kommer til å følge opp ved å ha dette i bakhodet. Tenke på dette både nå og særlig når jeg selv en gang kommer ut i arbeid.

Christopher, for anledningen pekefingerrettende!