09.04.08: Den flerkulturelle skolen

I dag stiftet vi bekjentskap med Kari Spernes fra pedagogikkseksjonen ved Høgskolen igjen. Det er cirka et år siden hun var i vår klasse og foreleste sist og dagens tema var. I dag skulle Kari snakke om temaet: Den flerkulturelle skolen.

Hva er en flerkulturell skole? En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstanden og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskap (Kunnskapsdepartementet).

Hva er grunnene til at folk innvandrer? Det finnes mange forskjellige grunner til dette, men vi kan grovt dele inn i:

• Arbeidssøkende.
• Utdanningen.
• Gjenforening.
• Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig.

Identitet kan ses i sammenheng med veldig mye forskjellig: Individualitet, familie, ætt/slekt, nasjonalitet/statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion/livssyn, livsstil og politikk. Men alle har ikke likt syn på dette.

Identitet – i et minoritetsperspektiv

• Det er ikke et likt syn på familieforhold – for noen er slekt viktigere enn kjernefamilien.
• Statsborgerskap – Det er ikke noe man nødvendigvis er født inn i, mange innvandrere skifter statsborgerskap, ofte av praktiske årsaker.
• Etnisk tilhørighet – Det er ikke noe fasit på dette. Hvem skal bestemme en persons tilhørighet? Samme kultur, språk og historie, der du føler deg hjemme.

• Språk – Hva er et morsmål? Det finnes mange definisjoner på dette.

• Kjønn – En sosial konstruksjon. Det er ikke likt hva man legger i kjønn i de ulike kulturene/religionene.

• Alder – Det har ulik betydning i ulike kulturer. I Norge ser man på en måte at jo eldre jo dummere, men i andre kulturer en betegnelse på klokskap.

• Utdannelse/Yrke – Mange innvandrere mister dette når de kommer til Norge. Utdannelsen kan være ugyldig, eller jobben er ikke relevant. Kan også ha problemer med å få jobb grunnet navn.

• Sosial klasse: Det finnes skiller i Norge også. Spesielt innenfor økonomi. Innvandrerne havner ofte i nederste sjiktet, i en lavere ”klasse” enn det de er vant til.

• Navn – Mange skifter navn for og lettere få jobb. Kan bli mobba på grunn av navnet.

• Religion/livssyn – Svært ofte er man født inn i religion. Mange har stereotype oppfatninger av muslimer. De er like forskjellige som andre.

• Livsstil – Sier noe om identiteten vår.

• Politikk – For noen er dette kun en ideologi. Kan være vanskelig for innvandrere da de ikke er vant til demokrati.

• Utseende – Klær, hår, tykk, tynn, høy, lav – ytterpunktene preges.

Identitetsbegrepet er vanskelig fordi det ikke finnes en klar definisjon.

• Individuell identitet – Hvordan personen oppfatter seg selv.

• Kollektiv identitet – Hvilke grupper en person følger seg knyttet til.

Identitet må ses i sammenheng med tilhørighet. Vi har forskjellige typer tilhørighet, det være seg: religiøs, etnisk, klasse-, alders- og kjønnstilhørighet. Mennesket føler seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet. Det er to møter å møte denne trusselen på: Bekjenne seg den eller skjule den.

Kultur:

• Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

Ulike kulturforståelser blir preget av hva slags samfunn man lever i. Det tradisjonelle samfunnet har en kollektiv kulturforståelse preget av en ”vi”-kultur, mens det moderne samfunnet har en individuell kulturforståelse preget av en ”jeg”-kultur.

Innenfor det kollektive har man: Storfamilien hvor familien kommer først og friheten snevres inn. Det er styrt utenfra med forventninger og ære og skam er viktig å ta hensyn til. Det er hierarkisk oppbygget og har kjønnsforskjeller, og hvor det å være gammel betyr at man er klok. Religionen er ofte styrende og man finner det som heter ”arrangert ekteskap”.

Innenfor det individuelle har man: Kjernefamilien hvor selvhevdelse kommer først og friheten økes. Det er preget av likestilling og at etter hvert som man er eldre så har man mindre kunnskap. Religionen er ofte personlig og man finner det som heter ”Kjærlighets ekteskap”.

Skal man bli innlemmet i et samfunn kan dette skje på forskjellige måter. Vi har noe som heter innlemmingsstrategier som vi kan dele inn i fire:

• Segregering
• Assimilering
• Integrering
• Inkludering

Og da er det interessant å vite hvilken innlemmingsstrategi som gir best resultat. Det er en foretatt en internasjonal undersøkelse med 13 deltakerland hvor Norge er et av dem. Undersøkelsen viser til fire forskjellige typer:

Den etniske typen

• Den etniske typen. Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent.

Den nasjonale typen

• Den fjerde profilen, som forskerne kaller den nasjonale typen, passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra.

Den diffuse typen

• Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur – eller i den norske. Denne gruppen – som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning – utgjør i Norge 27,1 prosent. – De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse.

Integreringstypen

• Den største gruppen – som jevnt over klarer seg bra – hører til integreringstypen. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent.

Avslutningsvis vil jeg bare si at samarbeid mellom skole og hjem er umåtelig viktig i en slik kontekst som den flerkulturelle skolen er. Det er viktig å se på foreldrene som ressurser og ha positive holdninger til hjem – skole samarbeid. Dette vil bedre læringsmiljøet på skolen og elevene vil lære mye mer. Det har vært en interessant forelesning og jeg har lærte mye nyttig i dag.

Det som har merket meg mest i dag er hvilke typer med innlemmingstrategier som blir brukt. Det er utrolig at noen legger fra seg alt det gamle når de kommer til et nytt land. Det er interessant å tenke på, og er vel nesten umulig for oss som lever i et så godt land som Norge å forestille oss. Jeg kommer til å følge opp det vi har lært om i dag ved å lese heftet vi fikk utdelt av Kari Spernes.

Christopher Johannesen, for anledningen inkludert og vel så det!