05.03.08: Dysleksi

I dag har vi hatt en forelesning om temaet dysleksi i et inkluderingsperspektiv. Vi hadde en gjesteforeleser fra dysleksiforbundet som heter Marianne Grønner. Dette er et tema jeg ikke kan så mye om og jeg lærte veldig mye denne dagen. Det viser seg at så mange som 20 prosent av personer mellom 16 og 20 år har lesevansker. Dette i seg selv er ganske oppsiktsvekkende tall og forteller oss ganske enkelt at vi bør tenke godt på dette i vårt virke som lærere. Elever med dysleksi trenger vår hjelp for å komme seg igjennom skoledagen på en tilfredsstillende måte.

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevanske som er forbundet med fonologiske systemet. Dysleksi er satt sammen av ordene ”dys” og ”lexia” som ganske greit betyr ”vansker med ord”. For å bruke en mer fagterm på det, de har vansker med å knytte fonem (lyden) til grafem (bokstaven). En interessant og viktig ting å ta med seg innenfor dysleksi er det at dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. Man kan både være veldig smart og mindre smart og ha dysleksi, men det viser seg at de fleste dyslektikere ligger rundt midten i evnenivå.

For å stå best mulig rustet til å hjelpe elever som har dysleksi vil det beste være å kunne plukke de ut tidlig, slik at man kan sette inn en ekstra innsats med en gang og tilrettelegge for dem. Problemet derimot er at det ikke er klare diagnosekriterier for dysleksi. Noen barn kan ha vanskelig for å få en diagnose hvis dem har en evneprofil som ligger rett under middels. Det finnes en test som heter ”logostesten” som man bruker på elevene for å finne ut om de har dysleksi. Problemet med denne testen er at den eventuelt tas når elevene går i tredje klasse. Det er vanskelig å gjøre denne testen før det er forventet at barnet skal kunne lese. Dette kan være en medvirkende faktor til at det kan være vanskelig å finne de med dysleksi på et enda tidligere stadium.

Marianne Grønner sa også noe om hvilke karakteristiske vansker barn med dysleksi kunne ha når det kom til: arbeidsminnet, kortidsminnet, og lagringsminnet. Det er for eksempel vanlig for en person å kunne huske cirka syv tall, pluss/minus en eller to tall. Det man vil merke hos en med dysleksi er at den person ikke vil klare dette. Det blir for mye å holde styr på rett og slett. Man kan også merke dette om man gir en beskjed: Ta opp skrivesaker, gå i hylla, hent leseboka, sett deg å les og vær stille. Se den lange remsa med informasjon. En med dysleksi vil miste tråden veldig tidlig her. Det blir alt for mye på en gang. Videre er det andre vanlige vansker som det å gruppere/ kategorisere ting, likheter/ ulikheter, problemer med håndskrift/ finmotorikk og det kan også være problemer med grovmotorikken. Tenk deg at eleven har problemer med finmotorikken sin, så skal den eleven sitte og øve og øve på skjønnskrift. Utrolig demotiverende for den eleven!

En ting jeg syns var spesielt interessant var at dysleksi kan/ har sammenheng med andre vansker som for eksempel: spesifikke språkvanser, ADHD og ADD, asperger, allergi og for tidlig fødte barn. Dette gjelder for 3-7 % av befolkningen og hele 9 av 10 av disse barna har dysleksi. En utrolig tankevekker å ta med seg videre! I tillegg til vansken de sliter med er det også mulig å spore lav selvtillit, angst, depresjoner og konsentrasjonsproblemer. Det må altså etterstrebes å gi disse elevene riktig type oppgaver ut ifra forutseningene deres, slik at de opplever mestring og motivasjon. Da er det noen viktige elementer som helt klart må være tilstede. Det er trygghet, kontroll, støtte, tilbakemeldinger, positiv attribusjon, opplevelse av mening og forventninger til å lykkes.

Dysleksiforbundet har startet et prosjekt kalt ”Dysleksivennlig skole”. Det som ligger bak begrepet dysleksivennlig skole er at de ønsker å dreie fokus fra hva som ikke bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere. Grunnen til dette er at de mener det er nødvendig og både ta i bruk fagkunnskap og brukererfaringer for å klare å skape en ”Dysleksivennlig skole”. Ønsket deres er å ”svanestemple” skoler som oppfyller kriteriene som prosjektet munner ut i. Det er en veldig god tanke og det er absolutt gjennomførbart. Så da gjenstår det å se om vi får flere ”svanestempla” som da beviser at de er en ”dysleksivennlige skole”.

All denne informasjonen jeg har lært mer om i dag er garantert noe jeg tar med meg videre. Slike ting er veldig viktig å kunne for en fremtidig lærer. Jeg må helt sikkert lese mer om dette og ha oversikt over dette i fremtiden, men det har vært veldig nyttig å bli forelest i dette.

Christopher Johannesen, for anledningen mer ”svanestemplet” enn tidligere!