20.02.08: Tilpasset opplæring

I dag 20.02.08 hadde vi et interessant foredrag om et høyaktuelt tema i dagens skolesamfunn. Temaet jeg mener er selvfølgelig tilpasset opplæring. Jeg må ærlig talt si at jeg har fått noen nye perspektiver og syn på tilpasset opplæring etter dagens foredrag. Og det kom ganske klart frem at dette er et stort og vidt tema hvor det er noen uklarheter.

Roald Jensen forteller oss at det er to perspektiver på tilpasset opplæring. Det ene perspektivet kalles den smale individualistiske forståelsen som omhandler at en som lærer skal lage opplegg for hver enkelt elev. Det blir et veldig sterkt fokus på individet og et veldig svakt fokus på fellesskapet. De aller fleste foresatte har denne typen forståelse av tilpasset opplæring. Foresatte i dag er veldig klare på at deres barn som elever i den norske skolen har krav på tilpasset opplæring. Dette gjør at fokuset deres blir veldig rettet på deres barn, og oppfølgingen av deres barn alene. De vil at skolen skal legge til rette undervisningen ut i fra deres barns sitt kunnskapsnivå. Den andre retningen som er en vid forståelse av tilpasset opplæring beskriver noen kvaliteter som bør være tilstede på skolen. Det virker til at de fleste har samlet seg bak at tilpasset opplæring bør handle om kvaliteter i skolen og handle om å utvikle en skole som legger til rette for at alle skal lære. Det er helt klart at det første perspektivet på tilpasset opplæring ikke er noen gunstig form. Dette vil fremme egoisme og selvopptatthet. Forskning viser at man lærer bedre i et fellesskap og ved å hjelpe hverandre og da er det klart at en vid forståelse av tilpasset opplæring vil være det beste for alle parter.

Roald Jensen startet forelesningen med å si at skolen som organisasjon er dårlig unyttet/organisert. Og i tillegg er det ingen klar oppfatning eller definisjon på hva innholdet i begrepet tilpasset opplæring er. Skal man klare å utføre tilpasset opplæring er det særdeles viktig at elever, lærere, den enkelte skole og skolemyndighetene får en klar oppfatning på hva som ligger i begrepet. Det kan ikke florere med private oppfatninger, tilfeldig praksis og misoppfatninger rundt en av skolens hovedoppgaver. Så må man ta konsekvensen av denne oppfatningen av tilpasset opplæring. Akkurat dette med at skolene og lærerne har ulike oppfatninger av begrepet er utrolig interessant. Jeg har hatt min praksis ved to forskjellige skoler samt at jeg har jobbet litt som vikar ved to andre skoler og har opplevd dette på nært hold. Veien å gå videre virker til å være at man kan samles om en fellesoppfatning av det og iverksette tiltak ut i fra dette.

Det er en ting jeg har bitt meg merke i rundt temaet tilpasset opplæring, og det er dette med at man sier det ikke er nok ressurser til dette i skolen. Det er ikke nok ressurser til at man kan tilby et fullgodt tilpasset opplegg. Det er for mye jobb for én lærer alene og så videre. Det er klart at det ligger noe i dette, men det er faktisk ressurser som er tilgjengelig rett foran nesa på læreren som ikke blir benyttet. Nemlig elevene selv. Roald Jensen tar opp et par viktige eksempler rundt dette med ressurser i sitt foredrag. Ganske oppsiktsvekkende og interessante eksempler faktisk. Det er selvfølgelig ikke meningen at man skal dytte ansvaret over på eleven, men la de få ta del. Det blir et læringsfellesskap. Elevene kan være med i den formative vurderingen. Slik at den integreres i læringsarbeidet. Da er det lettere å knytte kjennetegn til måloppnåelse og individuell framgang. Elevene involveres og aktiviseres i vurderingen gjennom selvvurdering og vurdering av medelever. Et eksempel på dette er noe som kalles ”proof reading pencil”.

Denne er på engelsk og mange lærere vil da tenke ”Jippi!” den kan jeg jo bare oversette til norsk og bruke den. Men hallo? Bruk noen elever som er gode i engelsk som en ressurs da vel! Og la de oversette den slik at dere kan nytte dere av den.

Helt til slutt snakket Roald Jensen om at Finland gjør noe veldig viktig i starten av skolekarrieren til barna som er helt avgjørende. De satser veldig hardt de tre første årene, særlig med tanke på leseferdigheter. Hvis man legger et godt grunnlag gjennomgående de tre første årene har man et solid fundament å bygge videre på. Så da gjenstår det å se om en slik metode kommer til Norge snart…

Det jeg merket meg mest i dag var all forvirringen bak begrepet tilpasset opplæring. Det er tydelig at dette er et politisk skapt begrep og ikke et faglig skapt begrep. Grunnen til at jeg merket meg mest dette er at det er i vinden som aldri før i skolen i dag, selv om det har vært et kjent begrep i lang tid. Jeg syns dette er interessant og kommer til å jobbe videre med dette i form av min fagartikkel i pedagogikk ved høgskolen i Østfold.

Christopher, for anledningen litt fan av Finland!