13.02.08: Mobbing

I dag 13.02.08 har vi hatt et veldig interessant foredrag om temaet mobbing av Terje Forsberg.

Terje Forsberg er mann med en mildt sagt trøblete oppvekst. Han åpnet sitt foredrag med et regnestykke for å vise at i en gjennomsnittsklasse er det 24 elever, og av disse 24 er det grovt regnet i gjennomsnitt tre mobbeoffer. Han er her for å fronte deres sak! De er ikke mobbeoffer fra starten av og blir det heller ikke av seg selv. Det er forholda hjemme, elever, skolen og samfunnet rundt som gjør at mennesker blir mobbeoffer. Det hele handler om å gripe inn. Terje har opplevd å være en slags kasteball i samfunnet, og hans historie er hard og den fulle og hele nakne sannhet. Hjemmet han kom fra var trøblete, hans far var en drukkenbolt og slo både Terje selv, hans fire søsken og mor. Han har opplevd alt dette på nært hold. Med en slikt forferdelig historie sier det seg selv at skolegangen også ville bli et utfordrende kapittel. Terje og hans familie flyttet ofte rundt, og gikk ikke på en skole i mer enn maks to år før det bar videre til et nytt sted og ny skole. Noen av stedene han har bodd var Arnøy og Lærdal. Lærdal var stedet han bodde og gikk på skole da han ble stemplet som ”evneveik” og ”tilbakestående”. Skolen ville ikke skrive han inn i systemet sitt fordi de mente han straks ville bli sendt videre grunnet at han var evneveik og tilbakestående. Terje ble aldri sendt videre og rundt ett år senere måtte de til slutt skrive han inn ved skolen han gikk. Ingen ting gleder mer enn å høre at Terje senere lærte seg både å lese, skrive og regne. Jeg tror dette føles som en kjempe revansj og et realt spark bak til de som ikke tok tak i han og hjalp han når det trengtes.

Historien om Terje er lang og vond, og det Terje vil fortelle oss med sin historie er som jeg nevnte tidligere, at vi som lærere er nødt til å gripe inn! Vi kan ikke glemme disse tre i ”hver” klasse. Som Terje selv sier: ”Det viktigste på skolen er å ha det godt.” og han brukte også et ordtak: ”Gir du barnet nok kjærlighet, så vil kunnskapen komme av seg selv.”

Nyere forskning forteller oss at så mye som en av fire unge blir mobbet. Og hele 4,7 % av elever (tilsvarer ca 13 000) forteller at de opplever å bli mobbet en eller flere ganger i uken. Er dette tall vi kan leve med i skole-Norge? Absolutt ikke! Dette er tall som bør rope et varsko! En god del av denne mobbingen foregår faktisk uten at medelever griper inn, og uten at lærerne vet det eller gjør noe med det. Dette er statistikk fra elevundersøkelsen i 2006, og så vidt jeg er bekjent er ikke tallene for 2007 noe bedre. Noe av grunnen som ligger bak er rett og slett at det ikke er et høyt nok bevissthetsnivå på mange skolebarn- og ungdom mobbes. En av hovedgrunne til mobbing er ”å gjøre andre til latter/bli gjort til latter”, dette er noe som bekreftes både av mobbere og mobbeofre. Slike håndfaste fakta bør gjøre at folk tenker seg en om en ekstra gang før de kommer med en ”uskyldig” kommentar. Man kan ikke vite hvordan en person reagerer inni seg. Det er også ført statistikk på at en tredjedel av mobbingen skjer på skoleveien, mens de resterende to tredjedelene skjer på skolens område. Det sier oss altså at majoriteten av mobbingen skjer såkalt ”rett utenfor døra”. Og da må det så absolutt gå an og gjøre noe med denne triste statistikken! Skoleveien er mye vanskeligere å holde kontroll på enn skoleområdet sett med en læreres øyne. Her må strakstiltak settes inn, og et preventivt tiltak må være å vise seg oftere. Lærerne må vise seg, og man må være menneskelig! Ta tak i ting og spør en ekstra gang om en person har det bra. La trivsel være høyest på agendaen. Etterstreb det at alle skal ha det bra. Jeg tror det ligger noe i det Terje sa om at hvis man viser og gir nok kjærlighet, så vil kunnskapen komme av seg selv.

Det som var mest interessant med denne dagen var historien til Terje. At han klarer å stå rakrygget den dag i deg er for meg nesten en gåte. Grunnen til at det er mest interessant skjønner man gjennom å lese boka hans. Det er en kjempehistorie som jeg ikke har hørt maken til noen gang. Mobbing er noe jeg kommer til å følge opp ved å ha dette i bakhodet. Tenke på dette både nå og særlig når jeg selv en gang kommer ut i arbeid.

Christopher, for anledningen pekefingerrettende!