Christopher Johannesen

Hentet fra: Wikimedia Commons. Author: Askim18



Jepp, det var faktisk på tide å få på plass en ordentlig mp3-spiller man kan jogge med. Nå har jeg vært eier av en iPod 30gb i et par år og det har vært like “moro” å jogge med den hver gang. Herregud, er som å jogge med en svær svulst på armen jo. Henger og dingler i et med jogginga, det er slitsomme saker. Men slapp helt av her, om fredagen så var det brått tilbud på en tredjegenerasjons iPod nano 4gb til latterlige 695,- på lefdal. En pris som er nesten 50% under vanlig utsalgspris. Det første jeg tenker er at her selges det med tap så det virkelig svinger etter. I tillegg merker man det på den stakkars selgeren som gjør alt, og da mener jeg ALT han kan for å selge deg så kalt trygghetsforsikring eller allrisk-forsikring eller som jeg kaller det idiotforsikring. Og helst for tre år. Jeg takket pent nei til dette, selv om det i utgangspunktet er en god investering. Men hold dere fast, det stopper selvfølgelig ikke her. Han ville selge meg ekstrautstyr også. Å jada, jeg fortalt han at jeg har en iPod fra før med tilleggsutstyr, men allikevel får jeg presentert det ene ekstrautstyret etter det andre som jeg selvfølgelig MÅ ha! Jaja jeg kan vel ikke annet enn å le litt og gi han kreditt for hans ivrighet, jeg jobber tross alt i en butikk som selger teleutstyr og lignende selv. Da vet man at det alltid lønner seg å selge forsikringer og ekstrautstyr for å få litt penger i kassa



I tillegg måtte jeg en tur på xxl for å kjøpe en reim til å ha rundt armen til min iPod nano. En Nike reim faktisk, genial liten sak hvor man kan styre den uten å måtte ta den ut av faenskapet først, slikt liker vi.



Christopher Johannesen, for anledningen klar for jogging!

Nå har jeg vært hjemme i gamlelandet i snart to uker etter ferieturen hvor man faktisk var såpass bortskjemt at man hadde over 40 varmegrader i skyggen. Her hjemme har det vært generelt kaldt og de siste dagene har det bøtta ned med regn. Var det noen som nynna på “Sommer’n er herlig i Fredrikstad”? Vel, start heller med å nynne på Sigbjørn Obstfelders dikt “Regn”. “Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn.” Makan til elendig vær også da. Flashbacks fra fjorårets katastrofesommer begynner så fint å melde seg igjen og det er bare å håpe at godværet vil komme innen rimelighetens grenser. Det er ikke utholdelig med en slik sommer enda et år. Ikke nok med at jeg jobber temmelig mye denne sommeren også, men de stakkars solstrålene som melder seg, de kjenner sin besøkelsestid og dukker alltid opp mellom halv ni og fire. Merkelige saker det der altså…



Jaja i dag er det søndag og heldigvis har jeg en Stieg Larsson bok innen rekkevidde og i kveldinga er det jaggu tippeligakamp igjen. Det finnes noen lyspunkt i enden av tunnelen, man må bare lete litt



Christopher Johannesen, for anledningen litt værsyk!

Yess da! Da er det alle eksamensresultater i boks og alt har gått bra… veldig deilig! Særlig med tanke på at jeg gutsa på litt ekstra og tok 90 studiepoeng på et år. Normalt er 60 studiepoeng. Men nå er alt dette glemt og man kan roe ned med litt ferie. I morgen legger man turen til Tyrkia og et besøk til ferieperlen Side. Det skal bli magisk etter alt for mye lesing av pensum, nå skal jeg endelig slappe av med Stieg Larsson trilogien. Nå har jeg hørt så mye bra om den trilogien at det skal bli en fornøyelse å endelig få lest dem. Må bare gjøre meg ferdig med Iskaldt bedrag av Dan Brown først. En bok som også er veldig spennende, men den klarer ikke helt å konkurrere med Engler og demoner av samme forfatter som jeg leste tidligere i år. Den boka var helt rå!

Så nå legges kursen til strendene som Side har å tilby med godt lesestoff under armen. God ferie!

Christopher Johannesen, for anledningen lesehest!

Oh yes! Endelig var det sommerferie på denne gutten her også… Det var sannelig på tide syns jeg selv. Dette er vel den seneste eksamen jeg har hatt på høgskolen i Østfold til nå.. Jaja jeg overlevde det også, men det har tatt på kreftene, helt klart. Så nå er det endelig min tid til å slappe av og gjøre andre fornuftige og ufornuftige ting



I tillegg er det verdt å nevne at det nærmer seg et stykk ferietur til Tyrkia før jobbinga tar til for alvor… Jaja det er vel bare å nyte det så lenge man kan.



Christopher Johannesen, for anledningen i feriemodus!

Jess da! Da har man bare én eksamen igjen, etter at man slet seg igjennom en åtte-timerseksamen i nynorsk. Fytti grisen for en lang og tung eksamensdag det var, men nå er det over og det er kun ikt-eksamen som gjenstår.



Med tropebølge i Fredrikstad om dagen og knallvær er det utrolig vanskelig å motivere seg til å lese de 270 sidene med pensum vi har til muntlig eksamen i ikt. Når jeg blir ferdig med ikt-eksamen har jeg faktisk klart å ta 90 studiepoeng på et år, og det må man si seg fornøyd med.



Men for å snakke om noe annet, så er det faktisk start på EM til helga og det blir en utrolig deilig måned med mye god fotball. I tillegg nærmer det seg sydentur med storm skritt, og det skal bli så utrolig deilig å sette seg på flyet nedover til Tyrkia.



Christopher Johannesen, for anledningen klar for ferie!

Da er det nesten en uke siden man hadde fem timers skriftlig krl-eksamen og det var utrolig deilig å bli ferdig med den. Jeg merket at jeg var utrolig sliten den dagen der. Det har vært utrolig hektisk i det siste med mye jobbing ved siden av all eksamenslesingen. Men nå er Gaustadhallen stengt for sommeren og da blir det bedre tid til andre ting. Nå om dagene holder jeg på med forberedelser til norskeksamen og holder formen i gang ved å trene på spenst. Norskeksamen vår skal for anledningen være på pc-er og varer i maks åtte timer. Det kan bli en prøvelse i seg selv. Men for å toppe selve kransekaka skal man selvfølgelig skrive på nynorsk. Så hold dere fast folkens, dette blir ellevilt!



En annen viktig nyhet er så klart at Manchester United gikk seirende ut av CL-finalen i Moskva. Utrolig deilig å se at edameren vi har som siste skanse fortsatt er leken og lett på tåa. Kampen ble sett i hyggelig kameratskap, hvor både litt grans sommerøl og potetgull var på menyen etter en hyggelig grillseanse først.



En liten tur tilbake til dette med norskeksamen. Det er jaggu ikke lett å motivere seg for å lese når gradestokken og sola spiller på samme lag. Men i dag hadde jeg besøk av min gode venn Thomas og i spann fikk vi presset hverandre til å jobbe oss igjennom litt pensum.



Christopher Johannesen, for anledningen mer og mer klar for ferie!

Oh yes! Da er pedagogikkeksamen levert for denne gang. Det har vært en lang ferd mot målet føler jeg, men det er utrolig deilig å strekke armene litt i været og juble for at man er ferdig. Høgskolen i Østfold har bestemt at vi har en slags mappeinnlevering som erstatter vanlig åttetimers skriftlig eksamen. Det har vært mye å gjøre og vi har hatt en god stund på oss til å gjennomføre alle kravene for å oppfylle dem til fulle. Vi har skrevet bloggreferater etter hver forelesning i pedagogikk, skrevet refleksjonsnotat ut i fra alle fire praksisrapportene vi har levert, vi har laget en pageflake-ressursside og sist men ikke minst har vi skrevet en pedagogikkartikkel med et tema innenfor den inkluderende skolen hvor vi velger temaet selv. Det har vært mye å gjøre, særlig med tanke på at både artikkelen og refleksjonsnotat begge skulle være på 3000 ord og hvert blogginnlegg skulle være på 500 ord minimum. Men når man tenker tilbake et par dager senere er det absolutt verdt det istedenfor mange timers lesing med påfølgende lang eksamen på åtte timer.



Nå har forberedelsene til KRL-eksamen startet for fullt, og det er mer enn nok å ta tak i her også. Skrittelleren viser så og si null om dagen, og det er alltid et sikkert eksamenstegn. Man får bare sele på hesten som det heter og gi gass!



Christopher Johannesen, for anledningen i eksamensmodus!

I dag har vi hatt en forlesning med temaet profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemmaer. Vi har hatt besøk av fire eksterne forelesere i dag, Thorbjørn Karlsen, Erik Otto Lund som er rektor ved Gressvik Ungdomsskole og Kristin Eriksen og Marius Olsen som er to nyutdannede lærere. Det har vært en varierende og spennende dag med fokus på hvordan det er å være ny som lærer.



Thorbjørn Karlsen er den første i ilden og han foreleser om hvilke forventninger nyutdannede lærere har til seg selv. I starten er man ofte veldig ambisiøs og har meget høye forventninger til det man skal gjøre. Etter hvert som man har arbeidet en stund så skjønner man ofte at disse forventningene var litt vel høye. Både de forventningene man har til seg selv, og de forventningene andre har til deg. Utsagn fra nyutdannede lærer:

• Forvente at jeg skal være godt forberedt.
• Komme overens med barna.
• Ha et godt forhold til hjemmet.
• Mange ting å forholde seg til.

”Ny som lærer” – er et program for mentorvirksomhet i barnehager, grunnskoler og videre gående opplæring. Dette programmet har som målgruppe:

• Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/grunn- og videregående skole.
• Nye lærere i vikarpool.
• Nye lærere i korte eller lengre vikariater.
• Nye lærere i midlertidige eller faste stillinger.

Temaer som man fokuserer på i slik veiledning kan være:

• Hvordan være en tydelig voksen for barna og sette grenser på en god måte.
• Få bedre forståelse av barna.
• Hvordan kvalitetssikre barnas/elevens kunnskap?
• Veiledning i klasseledelse.
• Hvordan kan man oppfylle krav og forventninger med ressursene som er gitt?

En slik mentor virksomhet har vist seg å være av stor betydning og det er mange positive kommentarer til dette. Noen av de positive kommentarene som har kommet opp er:

• Veiledning gir tid til refleksjon over egen praksis.
• Man oppdager nye muligheter og innfallsvinkler.
• Man blir tryggere i lærerrollen.
• Man blir bevisstgjort på handlingsalternativer.
• Utvikler selvforståelse og læreridentitet.

Skolen er en tøff jobb og man har ikke råd til å slippe igjennom folk som burde gjort noe annet. Det stilles en del krav og forventninger i læreren. Må kjenne til den aktuelle læreplanen som gjelder. I læreplanen er det viktig å kjenne til opplæringsloven og forskriftene til opplæringsloven. Og legge god vekt på kapittel tre om vurdering. Det er viktig å ha en forståelse av kunnskapsløftets tre deler under huden: Generell del, prinsipper for opplæringen (læringsplakaten) og fagplanene (formål med faget, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål). Det er hensiktsfullt å legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene. Dette gjøres ved å variere arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, organisering og intensitet i opplæringa – med andre ord legge til rette for tilpasset opplæring og legge til rette for læring. Men det stopper selvfølgelig ikke der. I tillegg er man her avhengig av kunnskap om og drive et godt skole-hjem samarbeid. Det forventes at man inngår samarbeid med kolleger for å drive skoleutvikling og delta i en lærende organisasjon. Man må ha en konstruktivistisk læringssyn slik at man hjelper elevene å bygge videre på den kunnskapen de allerede besitter.

Videre skal læreren være lederen av elevenes arbeidsfellesskap. Og det gjør man ved å være en tydelig voksen som tar avgjørelser i klasserommet. Som lærere er man et forbilde og en rollemodell, det er viktig at man reflekterer over dette før man går inn i skolens og dens ulike arenaer. Man må kjenne oppdraget sitt som lærer og være sterk i sitt fag. Det er viktig å reflektere over sin rolle og hvordan man vil operere som lærer. En profesjonell skal kunne håndtere elever, foresatte og kolleger og man må være engasjert å bry seg. Undersøkelser viser faktisk at den faktoren som teller mest for elevene er læreren. Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har mye å gå på!

Avslutningsvis vil jeg si at det uten tvil er et spennende yrke man går i mot, men det blir nok mye å gjøre også. Jeg syns denne ordningen virket veldig positiv og lovende og håper selv jeg får muligheten til å delta i noe slikt når jeg havner ut i jobb. Et slikt opplegg gjør at det å komme ut som fersking i læreryrket blir litt roligere. Man får muligheten til å samtale og snakke ut ting som skjer. Jeg har fulgt opp deler av dette i min fagartikkel hvor jeg har studert den nye læreplanene nøyere. Helt til sist vil jeg sitere to lærerne som var på høgskolen og foreleste i oppstartsuka det første året på allmennlærerutdanninga ”Det å være lærer, det er jo tross alt bedre enn å jobbe da!”

Christopher Johannesen, for anledningen orientert mot å bli en profesjonell og autonom lærer.

Det skjedde en ganske så morsom ting for en liten stund siden her på høgskolen i Østfold. Vi var uten tilgang til trådløst internett i to hele dager… Alle hadde fått en mail som varsel for dette server bytter, som var årsaken til denne nedetiden på forhånd. Men allikevel virket det som om det kom som julekvelden på kjerringa. Jeg husker at vi KRL-undervisning den dagen, og det føltes faktisk som jeg var tilbake på ungdomsskolen og videregående igjen. Hallo 1990! Det var lenge siden sist. Det var en morsom opplevelse. Man kunne høre frustrasjonen blant studentene spredte seg mer og mer for hvert minutt som går! “ARGH! jeg får ikke sjekket facebook!”, “jeg får ikke sjekka nyhetene på vg!”, “jeg får ikke spilt spill!” og så videre…



Det er ikke så altfor lenge siden disse temaene var ikke-aktuelle. Det morsomme var at man brått hadde tid til å følge med på HELE undervisningen i ALLE tre timene. Nå er ikke jeg en av de verste “synderne” til å koble av med internett under forelesningene, men det hender at fristelsen blir for stor en gang iblant. Det jeg merket meg var ihvertfall at jeg var mer sliten etter tre timer med 100 % fokus på “tavla”, enn til vanlig:).



Den andre dagen internett var nede var frustrasjonen fortsatt oppunder taket hos enkelte av medstudentene… Men i den siste timen kommer mannen med hovedansvaret for at studentpc-ene til enhver tid er oppe og går inn og informerte om at internett skulle være oppe igjen. Etter et par små konfigureringer var alle på nett igjen, og stakkars foreleseren mistet omtrent alle studentene til facebook, vg-nett og diverse andre ting. Vel vel alle var ihvertfall glade og etter to dager i sølibat vinket vi på ny 2008 velkommen!



Christopher Johannesen, for anledningen tilbake etter en reise i tid.

I dag stiftet vi bekjentskap med Kari Spernes fra pedagogikkseksjonen ved Høgskolen igjen. Det er cirka et år siden hun var i vår klasse og foreleste sist og dagens tema var. I dag skulle Kari snakke om temaet: Den flerkulturelle skolen.

Hva er en flerkulturell skole? En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstanden og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskap (Kunnskapsdepartementet).

Hva er grunnene til at folk innvandrer? Det finnes mange forskjellige grunner til dette, men vi kan grovt dele inn i:

• Arbeidssøkende.
• Utdanningen.
• Gjenforening.
• Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig.

Identitet kan ses i sammenheng med veldig mye forskjellig: Individualitet, familie, ætt/slekt, nasjonalitet/statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion/livssyn, livsstil og politikk. Men alle har ikke likt syn på dette.

Identitet - i et minoritetsperspektiv

• Det er ikke et likt syn på familieforhold – for noen er slekt viktigere enn kjernefamilien.
• Statsborgerskap – Det er ikke noe man nødvendigvis er født inn i, mange innvandrere skifter statsborgerskap, ofte av praktiske årsaker.
• Etnisk tilhørighet – Det er ikke noe fasit på dette. Hvem skal bestemme en persons tilhørighet? Samme kultur, språk og historie, der du føler deg hjemme.

• Språk – Hva er et morsmål? Det finnes mange definisjoner på dette.

• Kjønn – En sosial konstruksjon. Det er ikke likt hva man legger i kjønn i de ulike kulturene/religionene.

• Alder – Det har ulik betydning i ulike kulturer. I Norge ser man på en måte at jo eldre jo dummere, men i andre kulturer en betegnelse på klokskap.

• Utdannelse/Yrke – Mange innvandrere mister dette når de kommer til Norge. Utdannelsen kan være ugyldig, eller jobben er ikke relevant. Kan også ha problemer med å få jobb grunnet navn.

• Sosial klasse: Det finnes skiller i Norge også. Spesielt innenfor økonomi. Innvandrerne havner ofte i nederste sjiktet, i en lavere ”klasse” enn det de er vant til.

• Navn – Mange skifter navn for og lettere få jobb. Kan bli mobba på grunn av navnet.

• Religion/livssyn – Svært ofte er man født inn i religion. Mange har stereotype oppfatninger av muslimer. De er like forskjellige som andre.

• Livsstil – Sier noe om identiteten vår.

• Politikk – For noen er dette kun en ideologi. Kan være vanskelig for innvandrere da de ikke er vant til demokrati.

• Utseende – Klær, hår, tykk, tynn, høy, lav – ytterpunktene preges.

Identitetsbegrepet er vanskelig fordi det ikke finnes en klar definisjon.

• Individuell identitet – Hvordan personen oppfatter seg selv.

• Kollektiv identitet – Hvilke grupper en person følger seg knyttet til.

Identitet må ses i sammenheng med tilhørighet. Vi har forskjellige typer tilhørighet, det være seg: religiøs, etnisk, klasse-, alders- og kjønnstilhørighet. Mennesket føler seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet. Det er to møter å møte denne trusselen på: Bekjenne seg den eller skjule den.

Kultur:

• Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

Ulike kulturforståelser blir preget av hva slags samfunn man lever i. Det tradisjonelle samfunnet har en kollektiv kulturforståelse preget av en ”vi”-kultur, mens det moderne samfunnet har en individuell kulturforståelse preget av en ”jeg”-kultur.

Innenfor det kollektive har man: Storfamilien hvor familien kommer først og friheten snevres inn. Det er styrt utenfra med forventninger og ære og skam er viktig å ta hensyn til. Det er hierarkisk oppbygget og har kjønnsforskjeller, og hvor det å være gammel betyr at man er klok. Religionen er ofte styrende og man finner det som heter ”arrangert ekteskap”.

Innenfor det individuelle har man: Kjernefamilien hvor selvhevdelse kommer først og friheten økes. Det er preget av likestilling og at etter hvert som man er eldre så har man mindre kunnskap. Religionen er ofte personlig og man finner det som heter ”Kjærlighets ekteskap”.

Skal man bli innlemmet i et samfunn kan dette skje på forskjellige måter. Vi har noe som heter innlemmingsstrategier som vi kan dele inn i fire:

• Segregering
• Assimilering
• Integrering
• Inkludering

Og da er det interessant å vite hvilken innlemmingsstrategi som gir best resultat. Det er en foretatt en internasjonal undersøkelse med 13 deltakerland hvor Norge er et av dem. Undersøkelsen viser til fire forskjellige typer:

Den etniske typen

• Den etniske typen. Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent.

Den nasjonale typen

• Den fjerde profilen, som forskerne kaller den nasjonale typen, passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra.

Den diffuse typen

• Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur - eller i den norske. Denne gruppen - som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning - utgjør i Norge 27,1 prosent. - De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse.

Integreringstypen

• Den største gruppen - som jevnt over klarer seg bra - hører til integreringstypen. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent.

Avslutningsvis vil jeg bare si at samarbeid mellom skole og hjem er umåtelig viktig i en slik kontekst som den flerkulturelle skolen er. Det er viktig å se på foreldrene som ressurser og ha positive holdninger til hjem – skole samarbeid. Dette vil bedre læringsmiljøet på skolen og elevene vil lære mye mer. Det har vært en interessant forelesning og jeg har lærte mye nyttig i dag.

Det som har merket meg mest i dag er hvilke typer med innlemmingstrategier som blir brukt. Det er utrolig at noen legger fra seg alt det gamle når de kommer til et nytt land. Det er interessant å tenke på, og er vel nesten umulig for oss som lever i et så godt land som Norge å forestille oss. Jeg kommer til å følge opp det vi har lært om i dag ved å lese heftet vi fikk utdelt av Kari Spernes.

Christopher Johannesen, for anledningen inkludert og vel så det!